Ny pokerblogg

Heisann. Jeg tenkte at det var på tide å koke ihop en ny blogg. Tidligere har jeg stort sett laget engelske blogger, men nå skal jeg forsøke meg på noe for et eventuellt norsk publikum.

Jeg heter Jon og er 25 år gammel. For tiden er jeg student på UMB (Ås i Akershus). Pokerkarrieren startet vel for cirka fire-fem år siden. Jeg hadde sett et program fra en pokerturnering som gikk på Discovery. Jeg tenkte at dette så interessant ut, så jeg gikk inn på internett og fant en egnet søkemotor. Øverst på listen av treff var en side som het "Empire Poker". Jeg lasta ned en pokerklient derfra, og dermed kunne jeg sette i gang. For å være på den sikre side, lot jeg være å sette inn penger med en gang, men benyttet meg av muligheten til å spille mot gærne action-junkies på "lekepengebord" i stedet.

Konseptet på de fleste pokersider, er at man starter med 1000 dollars i lekepenger, og kan få nytt påfyll dersom en går konk. Dette fører til at folk mer enn gjerne satser alt de har av lekepenger på 72 preflopp. Noen foretrekker å se en billig flopp, og deretter satse alt når de finner ut at de ikke traff noe som helst utenom bakdørsdrag til tress i treere.

Det er nesten flaut å tenke på at jeg greide å tape halvparten av mine første tusen mot slike motspillere. Jeg skjønte imidlertid fort at det var lett å vinne dersom en bare klarte å vente med å satse stort til man fikk en skikkelig hånd. Etter hvert blomstret økonomien. Da jeg hadde et par millioner på bok og spilte på de største lekepengebordene, begynte jeg å lure på om det ikke hadde vært bedre å sette inn ekte penger på siden.

Som sagt så gjort. Jeg satte inn 100 dollars eller noe sånt, og satte i gang. Jeg hadde stort sett bare spilt no-limit hold'em så langt. Det hadde jeg selvsagt tenkt å fortsette med. Det som var litt uheldig, var at denne siden ikke hadde noen bord der et vanlig innkjøp var lavere enn 25 dollar. Det var kanskje litt ekstremt å sitte på et bord med en fjerdedel av alle pengene jeg hadde på siden.

Takket være tight spill og en god del flaks, gikk det bra en stund. Kaliberet på spillerne var imidlertid et helt annet enn på lekepengebordene, så det var ikke lettjente penger. Etter en stund var flaksen brukt opp, og jeg hadde nok tapt noe mer enn de hundre dollarne jeg hadde satt inn i utgangspunktet.

Det var nok lett å skylde på uflaks, og jeg gjorde nok det til en viss grad. Jeg hadde imidlertid også en mistanke om at det var ting jeg kunne ha gjort annerledes. Jeg hadde nylig kjøpt en pokerbok, men den var mest rettet mot selve spillet. Det viste seg dessuten at den stort sett omhandlet (fixed) limit hold'em i stedet for no limit. Jeg sendte en epost til en fyr som hadde laget en internettside med pokertips. Han mente at jeg kanskje skulle prøve en annen pokerside, og anbefalte "Pacific Poker". Jeg hadde begynt å spille litt limit poker i det siste, men etter en diskusjon med internett-fyren ble det bestemt at jeg skulle konsentrere meg om no-limit.

På Pacific var det nok av dårlige spillere. De hadde også bord der en kunne kjøpe inn for 10 dollars i stedet for 25. Dermed fikk jeg god tid på meg til å bygge opp pengebeholdningen, og etter en stund var jeg noen hundre dollars i pluss.

Nå har jeg forresten skrevet en god del. Jeg tror jeg skal ta kvelden. Hvis noen synes pokerbloggen virker interessant, kan det hende at jeg oppdaterer den jevnlig. Jeg regner med at det kommer noen "hand histories" etter hvert. En av disse vil nok være fra den gangen jeg satt med 76 i hjerter "heads up" på finalebordet i en stor turnering, og hadde muligheten til å vinne hele greia og over 200 dollars i førstepris.

Hva sier du? "Småtteri"??? Hør nå her. Jeg er ikke noen high roller enda. 200 dollars er faktisk en god del penger. God natt.